Frokost av det triveligste slaget

I disse tider. Mens administrasjonen er opptatt med å ødelegge varemerket de har ynket seg over de siste 20 årene, og “spillerne” som egentlig ikke har spilt ordentlig de siste 20 årene (unntak Kaasa, Rekdal, Berre), skulle det bare mangle at Rekka, som ikke egentlig har vært interessert de siste 5 årene satte seg på toget til Drammen? Skulle det ikke?

Årets bortetur startet på legendarisk vis med årets frokost (se bilde). Diskusjonen gikk høylydt rundt bordene om vi ikke bare skulle droppe hele greia å bare bli på Oslo s og spise enda mer mat og drikke enda mer Heineken. Tilslutt fikk den yngre garde opvertalt oss til å sette oss på toget. I Drammen ble vi hilst velkommen av lokalkjente og tatt med på finfin pubtur. Etter det reiste vi hjem…
Drammen anno 2011 i stikkordsform:
-Chavete
-tåkete
-hjemmekoselig
-kunstgressete
-ubehagelig snut
-forferdelig fotball sett med Varemerkeøyne.

Snipp snapp…

Ellers konstaterer de gamle gretne gubber at media har gått fullstendig i baklås. Jeg for min del synes dette er knall. Siden vi som kjent hater alle, forventer vi at alle hater oss tilbake. Jeg vil ha mindre trivelige tribuner. jeg vil ha tribuner der det er litt skummel og guffen stemning. Da blir jeg glad.

Det forventes at alle fra nå av har denne siden som startside på sine respektive IA bedrifters datamaskiner: http://vif-damefotball.no/

Undertegnede har ikke besøkt Brann Stadion siden 2006 – og husker fint lite av det, annet enn at Mugnas og Edgar gjorde et hederlig forsøk på å snakke meg inn på en pub (det så lovende ut helt til jeg falt rolig bakover mot nærmeste busk) samt at ble knust noen glass, som seg hør og bør. Brann vant 3-1 den gang, tror jeg. Turreferat fra denne pre-blogg tur eksisterer muligens fortsatt på diverse mailservere til originale rekka-medlemmer.
Nå på søndag derimot, slo VIF Brann 4-1 borte på Brann stadion. Herlig! Jo flere kamper VIF vinner, jo morsommere er det. Nå øyner man til og med medalje.

Ved siden av reultatet, var sagnomsuste Svennas allerede legendariske uttalelser til db.no med på å sette prikken over i’en. Deilig at man som klubb og supporter igjen blir assosiert med slike uttallelser og hendelser, og ikke bare homopolitikk og integreringspriser.

Alt i alt en god helg sett med VIF-briller.

T-Bone

Vel, vel, vel. Man sliter med å forstå, man fylles av en uhåndgripelig undring, man forbauses over at forbauselsen kan være så kompromissløs og brutal. En dårlig trent sjøløve, en rusten fløyte – det skal ikke mer til før selve fundamentet i samfunnet knaker og er like ved å bryte sammen.
Tommy Skjerven, madman of the match, klarte på imponerende vis å blåse i filler en feiende flott klovneforestilling. Man burde jo være vant til slikt, likevel lar man seg forbløffe gang på gang. Selve forestillingen endte med heder, ære og tre poeng til Varemerket. For øvrig totalt uinteressant.

For rekka, Edgar

Søndag 18.9 var undertegnede en tur i hovedstaden og barnedåp i Voksen kirke på vestkanten. Skikkelig masete gudstjeneste med masse ungeskrik og bråk – tipper Znorkhildsen sr. har bedre skikk på det. Passerte Ullevål på vei hjem, men der var det ingen fotballkamp. Det var det derimot på TV når jeg kom hjem. VIF vant 1-0 over LSK etter mål av Håvard Nielsen. Det beste var likevel den målgivende pasningen fra idrettsforeningens konfektbit Fedor Ogude.

T-bone

T-bone

Man får jo lyst til å gråte en skvett, man gjør jo det.

Gulingvotten

Type eller taper?

Morten P bruker spalten sin i Blabladet til å kaste eder og galle over de som ser på tulleball her i landet. Spørsmålet må være: Er en mann som tar den ballen og mæler den mot tribunen åndssvak, eller er det et geni der inne? Er det gjemt en type som ikke er redd for litt motbør og står på sine meninger? Gulingen håper det siste, men frykter det første.

Morten P. Type ellerv sengevæter av astronomiske proposjoner? Kjør debatt idioter!