Vel, vel, vel. Man sliter med å forstå, man fylles av en uhåndgripelig undring, man forbauses over at forbauselsen kan være så kompromissløs og brutal. En dårlig trent sjøløve, en rusten fløyte – det skal ikke mer til før selve fundamentet i samfunnet knaker og er like ved å bryte sammen.
Tommy Skjerven, madman of the match, klarte på imponerende vis å blåse i filler en feiende flott klovneforestilling. Man burde jo være vant til slikt, likevel lar man seg forbløffe gang på gang. Selve forestillingen endte med heder, ære og tre poeng til Varemerket. For øvrig totalt uinteressant.
For rekka, Edgar

03.10.11 kl. 10:19 |
Altså. Man har sett urovekkende pipeblåsing i sine reiser land og strand, men dette var rett og slett noe man husker. Pipeblåsing med slik bravur! Med slik tyngde! Urovekkende…
03.10.11 kl. 12:37 |
Forventer også kampreferat fra Brannkampen. Et forfriskende innlegg fra Svenna der – slike talsmenn bør Klanen få flere av.
03.10.11 kl. 13:33 |
Freske fraspark fra vår alltid dønn nyktre talsmann det der. Altfor få slike ja, T-Bone. Den er helt enormt grei!
03.10.11 kl. 13:47 |
Svenna “Jeg hadde med meg nyktre unger” satte spikeren på hodet der ja…